Operasjons dag 22 mai.

Ja, så var den "store" dagen her. Tida frem  til nå har gått fort, men den har også vært greit å måtte vente i ett år. Da får en tid til å tenke på om en er motivert og klar for den store operasjonen og klar for den store omveltningen etterpå.


Hotellet: Da jeg våknet på hotellet om morgenen klokka 04.40, var det godt med en dusj.Pusset tennene.  Passet bare på å ikke svelge noe av det. Tenkte det var greit, siden de tross alt skulle jobbe litt i munnen min også. Dårlig ånde er ikke noe å trakte etter.. Kledde meg og gikk over på avdelingen.


6G: På avdelingen fikk jeg en pose med antibiotika igjennom kanylen, klokka 5.30. Armen ble temmelig kald av det. Før en slik operasjon får alle antibiotika. Kanskje ikke så rart, siden det er tarmene og magesekken de kutter og syr i. Jeg sa at jeg hadde pusset tennene før jeg kom bort..det skulle jeg vist ikke ha gjort. De mente at det satte igang fordøyelsen. Kanskje vi burde blitt informert om det da, sa jeg. Da den var gått inn, fikk jeg seng, så kunne jeg legge meg nedpå om jeg ville. Men det hadde jeg ikke lyst til. Det var to andre damer som var operert dagen før, de kom jeg i prat med, så timene gikk temmelig fort. Da klokka nærmet seg ni, fant de frem de sexy sykehus klærne. En føler seg ikke mer syk enn når en har de på, etter min mening. De andre operasjonene jeg har tatt, så har jeg fått en såkalt "likegyldig hets tablett" / "lykkepile". Den får vi ikke ved denne operasjonen og det er fordi de vil at lungene skal virke optimalt. Jeg er glad vi slapp den, da jeg blir mer hyper av den enn avslappet!! Så da klokka var nærmere 9.45 kom det telefon opp på avdelingen, at de var klare for å ta i mot meg til operasjon. Da var det bare å ta en tur på toalettet for så å legge seg ned på senga. Det var to sykesøstre som kjørte meg ned. De var ikke vant med å kjøre senger, så det ble litt krasjing. hehe


Operasjons vaktrom: Her satt det en anestesi søster. Ho tok imot alle som kom ned. Ble spurt om jeg hadde røykt-snus-drikke eller spist pastiller..Skal nå være ærlig og sa .. nei, men jeg har pusset tennene sa jeg. Ja, men det må dere jammen få lov til sa ho. Forklarte hva de sa oppe og ho ble noe overrasket. Så lenge vi ikke svelget noe av det, så var det ingen fare. Etter en stund kom de enda en koselig dame ut fra operasjons avdelingen. Hilste på meg og sa at nå var det min tur.
                               


Operasjons stua: Jeg ble trillet innover gangen og inn på ett for-rom for selve operasjonssalen. Her fikk jeg på meg blå-sko. Jeg sa at jeg skulle ha vert en tur på toalettet, bare "just in case". Da gikk vi tilbake ett stykke og inn på ett toalett som ho faktisk ikke visste var der. Litt greit for henne å vite at det var toaletter der også. hehe. Så var det tilbake og klatre opp på operasjons bordet. Her var det ei av de som kneppet opp trøya mi for å se hvordan huden min såg ut. Du har så fin hud, at dette skal gå bra sa ho. Hmm, svarte jeg...skal jeg reise meg opp, så du får se hvor fin hud jeg egentlig har. hehe. Nå må ikke du ødelegge her, når vi hadde det så koseligt sa ho og lo. Det ble mye latter og spøk der inne. Det ble plasert rundt en masse dubbeditter og styr styr. Men jeg var overraskende rolig. Ikke engstelig en plass. Det var rett og slett en fin opplevelse. Etter en stund fikk jeg noe døsende i hånda og en maske med kun oksygen over munn og nese.Den skulle jeg bare puste helt vanlig i for å fylle lungene med oksygen. Etter en stund la de inn motstand for å fylle lungene helt opp. Etter ei lita stund sa anestesi legen at vi var klare å kunne sette igang. Å borte var jeg...... Etter at jeg hadde sovnet, hadde de satt inn enda en veneflon i den andre hånden min. 
Da de vekket meg opp fra operasjonen var jeg i en drøm på jobb, men kom fort tilbake til virkeligheten...Nå kan du flytte deg over i senga di... Så ble jeg trillet over til oppvåkningen.


Oppvåkningen: Her var klokka nå blitt 13.00. Det første jeg tenkte på var mannen min. Siden legen mente at jeg antagelig ville væer på avdelingen i 1 tida... Min søster skulle også komme, så tankene gikk til henne også og mange flere. Det kom ei og sa at min søster hadde sittet i gangen utenfor og ventet. Klokka 2 ble jeg plassert i en stol. Den var veldig god å sitte i. Den var elektrisk, så jeg kunne regulere både føtter og rygg. Ei av de som hadde vert med på min operasjon kom inn. Ho lurte på hvordan det sto til med meg. Ho fortalte at operasjonen hadde gått bra, men at de av en eller annen grunn hadde måttet lage noen hull extra på meg. Men de hadde fått gjort det de skulle. Klokka 16.30, fikk jeg lagt meg tilbake i sengen. Jeg var ikke trett i det hele tatt. Formen var bra den. Deilig å kjenne at narkosen slapp taket i kroppen. De lurte på om jeg måtte tisse, noe jeg ikke måtte. En sykepleier student kom med ett apparat som skulle måle urin i urinblæra mi. Den var tom. De er veldig obs på at en må få ting i gang fort etter operasjonen. Fikk beskjed om å si til personalet på 6G, når jeg hadde vert på toalettet. Jeg ble trillet opp på avdelingen klokka 5. 

6G: Da var det på tide å ringe mann og si at alt var i sin skjønneste orden. Mannen lurte jo litt, siden det tok så lang tid før han hørte noe. Ungene og min mor, sende jeg en melding til. Noe som ikke var heeeeeelt enkelt. Så sende jeg en melding til min søster som hadde sittet så standhaftig å ventet på meg. Men før ho fikk meldingen hørte jeg ..klikk klakk bortover gangen. Jeg var ikke i tvil om hvem det var.

Da ho kom, fikk jeg denne supersøster bamsen (jeg kunne da ikke ligge på sykehuset helt alene...) og disse figurene. Snakk om å bli skjemt ut! Da var det å sette teknikken til fysioterapeuten i handling for å komme seg opp og ut av senga. Det gikk helt greit. Det var herlig å komme seg opp og ut av senga. Gikk arm i arm med min søster ut gjennom gangen. 

Fikk gått på toalettet og tisset og gav beskjed om det.Personalet var overrasket av hvor fort jeg var på beina, men det er jo bare å begynne å lee på seg. Raskere er en iform. Luftsmerter hadde jeg ikke så mye av. De hadde jeg kun rett under brystene. Så var det tilbake til rommet. Min søster var å kjøpte hjemmet og ukeblad til meg, før ho dro hjem. Det ble mange turer frem og tilbake i gangene.En pose med vann fikk vi ikke lenge etter at jeg var kommet opp op avdelingen. Så fikk vi en pose med væske som skulle vare hele natta. Litt smertestillende fikk jeg, men det var ikke mye jeg trengte. Operasjons dagen, fikk vi ikke lov å drikke noe, men det gikk greit, så lenge en fikk spyle munnen med vann.