Søndag og greier... :o)

På tide med en aldri så liten oppdatering her inne. Ser det er alt for lenge siden jeg blogga her sist. Så her er jeg igjen med en oppdatering siden april.

I mars var jeg var jeg inne på sykehuset og tok en stor brokk operasjon. Jeg tror selv at jeg også kan ha hatt gallesten anfall og at det var det smertene kom av da jeg ble innlagt av legevakten. Før jeg tok brokk operasjon, så fikk jeg CT. Der mente de at jeg hadde brokk og at det også var en cyste på venstre eggstokk. Jeg ble den gagn operert for brokken, da de ikke hadde ledige kirurger for å ta Cystene.

I mai var jeg inne og tok ikke en men faktisk to store cyster på størrelse med knyttnever begge to. Samtidig fikk jeg sterilisert meg. Havnet denne gangen inn dagen før operasjon med kraftige magesmerter. Det ble da konstatert at jeg hadde gallestensanfall  Det var og er noen forferdelige magesmerter. Jeg har født 3 barn og dette var garantert værre enn å fø! De sjekket opp om det var ledige kirurger for å fjærne galleblæra, men det var det ikke. Så var det bare å vente til det kom ny time. Siden jeg har gått med anfall hver uke, så ringte jeg sykehuset og sa at jeg kunne reise ut på kort varsel om det var noen som avbestilte.

Nå har jeg vert og tatt blodprøver jevnlig hos fastlege. Det viser seg at leverprøvene mine ikke er fine. Spurte hva verdien skulle ligge på der, men det var ikke godt å si, da ikke noen av de 3 prøvene var fine. Jeg tok nye prøver på mandag i denne uka.

Tirsdag ringte det ei koselig dame som ringte og sa at det var kommet en avbestilling. Jeg kunne komme ut på torsdag og ta prøver så ble det operasjon på fredag.

Onsdag ringte jeg legekontoret og spurte om prøvene mine...det viste seg at de hadde gått enda mer opp.... grrrrr. Så var det bare å ringe SUS igjen å snakke med de. (fastlegen sa at de ikke kunne operere meg om det sto stein fast i galle gangen... noe som stemmer) Joda...det ble utsettelse av operasjonen ! De skulle bestille MR til meg. Det er veldig få de klarer å utføre gastrosekopi på etter en GBP. Så var det å vente på MR...sokkk. Jeg hadde virkelig sett frem til å få bort disse mage smertene nå....

Torsdag i denne uka hadde jeg så kraftige magesmerter at de sterke smertestillende jeg hadde, tok ikke smertene...så var det tilbake til legevakten og der fikk jeg en injeksjon med voltaren. Legen der anbefalte innleggelse. Så bar det i ambulansen igjen og til Stavanger. Sprøyta jeg fikk på legevakten ... var det ikke virkning i før vi var på vei mot sykehuset. 

På SUS ble det konstatert at noen av blodprøvene mine var blitt forhøyet. Spesielt den som viser at gallen var begynt å gå ut i blodet mitt. Nå ble det fart på sakene du... MR skulle de prøve å fremskynde.

Fredag fikk jeg tatt MR. Etter MR fikk jeg spise og dra hjem. I neste uke ringer de og forteller meg hva svar de fant eller ikke fant på MR og hva som vil bli gjort videre. Kunne se ut som at jeg blir operert nå til uka. Det som skjer er at jeg muligens har en stein som stenger i gallegangen og den gallen som skulle gått ut i magesekken, går ut i blodet.

Hvordan jeg føler meg nå...tja.... rar i hele kroppen. Litt uggen. Klør i hender og armer til tider og nedre del av føttene. Er begynt å blir gul i øynene mine. 

Nå tørr jeg ikke annet enn å spise mat med MINST mulig fett i. Vil nødig ha ett nytt anfall av den typen jeg hadde.

Dette er en super Tupperware sak som jeg liker godt akkurat nå! Den pisker jeg egg i og det jeg ellers måtte ønske. Jeg bruker bare egg og gressløk/purreløk og litt salt. Rett i microen og etter bare ett par 2-3 min er det bare å ha på skiva. Kjempe godt!!

Vekten min går stadig nedover. den stoppet i dag på 68 kilo. Ergo har jeg gått ned 62 kilo. Det gjør ikke noe om vekta stopper nå. Er veldig fornøyd. 

Her en dag, var jeg faktisk å kjøpte meg ny kjole. Noe jeg ikke har gjort på over 20 år! Det var en kjole jeg var veldig fornøyd med. Jeg kan ikke fordra å prøve klær i butikken, så jeg tenkte... enten kommer jeg oppi den, eller så kommer jeg ikke opp i den. Kommer jeg IKKE opp i den... så sier jeg ikke at jeg har kjøpt den heller!!! Måtte jo prøve den da jeg kom hjem. Over hodet og ned...gikk veldig bra. Den satt helt fint på. Så var det av.... ble noen merkelige stillinger og rare bevegelser...men fikk den av....! phoooooooo!! Da jeg la kjolen på senga...oppdaget jeg til min store forskrekkelse............................ Glidelås fra nakken og langt ned på ryggen!!!!! Å du store hendelse for en flott oppfinnelse!!! hehe.

Jeg skulle egentlig hatt ferie, men funnet det best å sykemelde meg, siden formen ikke er bedre enn den er. Nå har jeg hatt ei OK helg med mat uten noe særlig fett. Er glad vi har teflon steikepanne. Da kan jeg steike mat, uten å bruke fett i det hele tatt. 

Dette var en liten oppdatering fra min side. En ting jeg må jegge til er.... jeg treger ABSOLUTT ikke på operasjonen  som jeg har tatt og de etterpå har gått sin gang uten noen problemer egentlig. Kjenner bare nå at jeg er såååå kler for å få gjort noe med galleblæra. De kan gjøre hva som helst med meg, bare værken forsvinner!!!

Ha en fortsatt super søndag.

Lill-Harriet

  

Påsken 2013

 Det er en stund siden jeg sist blogga her, så da er det på tide med en aldri så liten oppdatering.

Sist jeg blogget her, hadde vi bare kommet 11 dager inn i 2013. Nå er det påske allerede. Tida går fort. Nå er det allerede 10 mnd siden jeg tok GBP (slanke operasjon) Det har vert noen helt fantastiske måneder. Jeg er glad jeg fikk muligheten å ta denne operasjonen. Det har ikke vert noen utfordringer å snakke om. Å skal jeg si jeg har utfordringer, så må det være under middags måltidene. Da tar jeg til meg barne porsjon, men klarer ikke å spise opp alt. Men stopper det, så stopper det. Det er ikke om å gjøre å putte i seg mer da. Det ligger mye i hodet enda. Magen blir fortere mett enn øynene.

Vekta kryper sakte men sikkert nedover. I dag var den på: 76,6 kilo. Ergo har jeg nå gått ned nesten 54 kilo tilsammen fra jeg begynte på denne prosessen. Noe som jeg er veldig fornøyd med. 


Jeg har hatt meg en tur på sykehuset nå for godt en uke siden. Hadde noen forferdelige mage smerter. (de var så vonde at jeg skulle heller ha født ett barn, enn å ha de smertene..å jeg har født 3 barn ;0) ) Jeg kom inn natt til søndag 17 mars. Jeg måtte gjennom en CT. De bildene var noe defuse og ville vente til legen som kunne mest om slankeoperasjonene kom på jobb. Da den legen kom, var det ikke tvil om at de skulle inn, da det såg ut som at jeg hadde brokk. Grunnen var at jeg hadde gått ned så mange kilo og at det var blitt ett stort hulrom i magen min, som tarmene samlet seg i å laget denne brokken. Jeg ble operert mandag 18 mars, om ettermiddagen. 
På kvelden fikk jeg spise igjen. det var det beste måltidet på laaaang tid. Jeg klarte jo bare den ene skiva med litt pålegg og agurk.  Sykehus maten er veldig god. Den har ikke alltid vert det beste, men nå var den veldig god! 
Nå er jeg sykemeldt til den 9 april i første omgang. Så får vi se hvordan formen er da. 

Ønsker alle en fin påske videre...

Hjemreise dag..

For ei natt... først var det opp å ta litt smertestillende...så var det å lukke opp vindu. Det var jo så varmt! Klokka var rundt 03.30. Like etterpå begynte en av feiebilene å feie gatene. De stressa kanskje pga kommende streik. Men det hørtes ut som ei motorsag til tider. Helt ukristelig tid å feie gatene på, samtidig så det var sikkert grei tid å starte på med lite trafikk.


Hjem reise dagen skulle vi drikke 1 liter vann+ en protein drikk. Det er godt å kunne drikke igjen. Våknet på hotellrommet og var VELDIG tørr i munnen, så det smakte virkelig med vann. Klokka 7.40 møtte jeg opp på hotell posten, for å få posen med veske og ta blodprøver. Der ble jeg sittende med ett drypp som virket av og til. Etter ett par timer, kom det inn ei fra anestesi, som skulle sette inn ny kanyle i hånda på ei som har tatt samme operasjon som meg. Da fikk jeg henne til å sette inn en ny på meg også. Da hadde jeg sittet i over 2 timer! De på hotellposten kom med ei varmeflaske for å varme opp blodårene mine. De kommer bedre til syne da. Sa at det var bare tull på mine årer som allerede ligger fremme i dagen. Det var anestesi også enig i. Ny kanyle på plass og 11.30 var jeg ferdig. 


Da var det opp på hotellet og pakke sammen og skrive meg ut. Da det var gjort, var det så ned igjen for å vente på legen. Han ringte i 12.30 tida og sa at han ikke fikk til å komme før klokka var 15.00, men han skulle se om han kunne få en annen til å komme. 


Vi ble gående litt i gangen og så gikk vi tilbake til hotellposten. Det kom det en lege. Han hilste på oss og sa at det var han som skulle få lov til å sende oss hjem. Han skulle bare sjekke om legen vår hadde skreve ut sykemeldingene.  Hva med reseptene vi skal ha, spurte jeg.. Resepter skal dere ha det? Hva skal dere ha resept på? Magesår, vitaminer og B12. Han var tydeligvis ikke klar over hvem han skrev ut.... Det ble liksom ikke noen skikkelig samtale med denne legen. Han kom tilbake med reseptene og hadde tenkt å gå igjen. Ho andre som hadde tatt samme operasjon, lurte på hva det forskjellige var. Har dere ikke fått noen informasjon, lurte legen på. Svarte som sant var at det var den vi skulle få der og da. Han forklarte litt til og vi dro hjem.  De på hotellposten var nok så overrasket de også. Dette hadde de ikke opplevd tidligere. Heldigvis! Håper ikke andre får denne opplevelsen på hjemreise dagen. Jeg har satt meg mye inn i dette og det kjente nok jeg på her. 


Mannen min, kom å hentet meg og så bar det hjem. Han parkerte så nært fortauet at det ble litt lettere å komme seg inn i den høye bilen. Vi har en transporter. Når jeg skulle ut av bilen, tok han ut krakken vi har til bobilen. Den er gull-fin å ha. Så jeg føler meg litt som prinsessa på erta når han går først ut å setter krakken frem for na mor. Fikk gått på apoteket å handlet inn det jeg trengte av både resepter og protein drikk. Så var det hjem.


Hjemme hadde vår datter skiftet på senga og vasket noen klær. Stort sett sine egne, da de ikke var kommet i vaske kjelleren før mor reiste... Det var deilig å legge seg i reine sengklær. Det var ikke så godt å bevege seg denne dagen. Det hadde blitt litt mye sitting. Gikk noen turer ute og la meg litt på senga. Men deilig å komme hjem til familien!

Over på pasient hotellet.

Dagen etter operasjonen fikk jeg lov til å drikke 1/2 lite vann. Det skulle smake godt. Før jeg fikk lov til å flytte meg over på pasient hotellet, så skulle jeg ha en liter med væske igjen. Luftsmerter hadde jeg lite av men en del smerter i magen før jeg kom meg skikkelig opp. Karte ikke å gå helt oppreist og fikk først paracet, men den funka dårlig. men fikk morfin og den var fin. Ikke rart de kaller det morFIN. :o)


Ernæringsfysiologen kom innom. Ho hadde med seg ei grei liste over hva en skulle spise i de fire fasene fremover.

1. Flytende kost i en uke
2. Moset mat i 3 uker
3. Lett fordøyelig mat
4. Normal kost 3 mnd etter operasjonen. 

Så fikk jeg med meg innkallelser til ett møter med ernæringsfysiologen og ett med sykepleier og ernæringsfysiolog. Vi skulle ikke begynne på noen kosttilskudd før vi hadde vert hos ernæringsfysiologen om 14 dager. Det møte vi skulle med både ernæringsfysiolog og sykepleier, skulle vi ta blodprøver en uke i forveien. (tror det var sånn det var!)

Etter en stund, kom de inn og gav beskjed om at hotell rommet mitt var klart. Så da var det bare å skifte klær og pakke kofferten igjen. Mens jeg holdt på med dette, så kom legen som hadde operert meg. En grei kar. Han var overrasket over at jeg var i så god form, da de hadde hatt en liten utfordring med meg. For når de gikk inn der de bruker, så fant de ikke helt det de trodde de kom til å finne. Grunnen var at brystkassen min låg så langt nede i forhold til normalt at de måtte til med noen extra hull. Han mente at jeg hadde 7 hull. Så dersom jeg verket, så var det antagelig deres feil. Joda noe verk, men tross alt har dere gjort noe der inne..det kjennes, men det går veldig fint. Tror fordelen var at jeg kom meg fort på beina og ut å gå. Legen var fornøyd og det var jeg også. Han ønsket meg god bedring og gikk.

Det var en dame som lå på samme rom som meg. Ho mente jeg var den friskeste av de ho hadde sett etter en slik operasjon. Men det går jo så greit så :0)

De var greie å trillet kofferten min for meg da jeg skulle se hvor hotell posten var. På hotell posten skule jeg møte mellom 18.00 og 20.00 for å få klexane sprøyte. Det er blodfortynnende som skal være med å hindre blodpropper. Så skule jeg møte opp hjemreise dagen etter kl: 07.30 om jeg var morens fugl, da skulle jeg ha en liter med veske, ta blodprøver og snakke med lege før hjemreise. Legen skulle komme mellom 11.00 og 13.00. Den ene av damene fulgte meg så opp på hotell rommet. Jeg fikk nå nr 235. Like ved heisen. 

Planen var at min mann skulle komme over og overnatte sammen med meg. Det ble det ikke noe av. Isteden tok jeg en taxi ned å besøkte mor og de. Ho fikk nok litt sjokk når jeg ringte ned for å høre om de var hjemme. hehe. De hadde jo tenkt seg en tur opp, men det var jo kjekt for meg å skifte litt rom også. Så jeg fikk de i resepsjonen til å bestille bil og det var vel ca sånn i 4-5 tida. Så kjørte de meg opp igjen da klokka nærma seg 19.30. Jeg fikk denne flotte blomsten (Flamingo) av de. Hadde mest lyst at de skulle ta den med over fjorden en gang de kom, men neida... ho fulgte meg opp på rommet så jeg skulle slippe å bære den. Etterpå gikk jeg ned på hotellposten og fikk sprøyta i magen. De har jeg tatt selv tidligere etter operasjoner jeg har tatt i føttene. Ikke noe å grue seg til. Ho som satte sprøyta lurte på om jeg ville sette meg ned, men neida..her er det bare å brette opp å stikke for så å bli ferdig. Så var det ut å kose seg litt i sola. Det har jo vært ett helt nydelig vær. Mor og typen koste seg med is og jeg holdt de med lag. En koselig stund. Da de dro gikk jeg opp på rommet tok meg smertestillende og la meg på senga. Ringte mann og søster. Så var dagen på hell og natta kom sigende. 

Operasjons dag 22 mai.

Ja, så var den "store" dagen her. Tida frem  til nå har gått fort, men den har også vært greit å måtte vente i ett år. Da får en tid til å tenke på om en er motivert og klar for den store operasjonen og klar for den store omveltningen etterpå.


Hotellet: Da jeg våknet på hotellet om morgenen klokka 04.40, var det godt med en dusj.Pusset tennene.  Passet bare på å ikke svelge noe av det. Tenkte det var greit, siden de tross alt skulle jobbe litt i munnen min også. Dårlig ånde er ikke noe å trakte etter.. Kledde meg og gikk over på avdelingen.


6G: På avdelingen fikk jeg en pose med antibiotika igjennom kanylen, klokka 5.30. Armen ble temmelig kald av det. Før en slik operasjon får alle antibiotika. Kanskje ikke så rart, siden det er tarmene og magesekken de kutter og syr i. Jeg sa at jeg hadde pusset tennene før jeg kom bort..det skulle jeg vist ikke ha gjort. De mente at det satte igang fordøyelsen. Kanskje vi burde blitt informert om det da, sa jeg. Da den var gått inn, fikk jeg seng, så kunne jeg legge meg nedpå om jeg ville. Men det hadde jeg ikke lyst til. Det var to andre damer som var operert dagen før, de kom jeg i prat med, så timene gikk temmelig fort. Da klokka nærmet seg ni, fant de frem de sexy sykehus klærne. En føler seg ikke mer syk enn når en har de på, etter min mening. De andre operasjonene jeg har tatt, så har jeg fått en såkalt "likegyldig hets tablett" / "lykkepile". Den får vi ikke ved denne operasjonen og det er fordi de vil at lungene skal virke optimalt. Jeg er glad vi slapp den, da jeg blir mer hyper av den enn avslappet!! Så da klokka var nærmere 9.45 kom det telefon opp på avdelingen, at de var klare for å ta i mot meg til operasjon. Da var det bare å ta en tur på toalettet for så å legge seg ned på senga. Det var to sykesøstre som kjørte meg ned. De var ikke vant med å kjøre senger, så det ble litt krasjing. hehe


Operasjons vaktrom: Her satt det en anestesi søster. Ho tok imot alle som kom ned. Ble spurt om jeg hadde røykt-snus-drikke eller spist pastiller..Skal nå være ærlig og sa .. nei, men jeg har pusset tennene sa jeg. Ja, men det må dere jammen få lov til sa ho. Forklarte hva de sa oppe og ho ble noe overrasket. Så lenge vi ikke svelget noe av det, så var det ingen fare. Etter en stund kom de enda en koselig dame ut fra operasjons avdelingen. Hilste på meg og sa at nå var det min tur.
                               


Operasjons stua: Jeg ble trillet innover gangen og inn på ett for-rom for selve operasjonssalen. Her fikk jeg på meg blå-sko. Jeg sa at jeg skulle ha vert en tur på toalettet, bare "just in case". Da gikk vi tilbake ett stykke og inn på ett toalett som ho faktisk ikke visste var der. Litt greit for henne å vite at det var toaletter der også. hehe. Så var det tilbake og klatre opp på operasjons bordet. Her var det ei av de som kneppet opp trøya mi for å se hvordan huden min såg ut. Du har så fin hud, at dette skal gå bra sa ho. Hmm, svarte jeg...skal jeg reise meg opp, så du får se hvor fin hud jeg egentlig har. hehe. Nå må ikke du ødelegge her, når vi hadde det så koseligt sa ho og lo. Det ble mye latter og spøk der inne. Det ble plasert rundt en masse dubbeditter og styr styr. Men jeg var overraskende rolig. Ikke engstelig en plass. Det var rett og slett en fin opplevelse. Etter en stund fikk jeg noe døsende i hånda og en maske med kun oksygen over munn og nese.Den skulle jeg bare puste helt vanlig i for å fylle lungene med oksygen. Etter en stund la de inn motstand for å fylle lungene helt opp. Etter ei lita stund sa anestesi legen at vi var klare å kunne sette igang. Å borte var jeg...... Etter at jeg hadde sovnet, hadde de satt inn enda en veneflon i den andre hånden min. 
Da de vekket meg opp fra operasjonen var jeg i en drøm på jobb, men kom fort tilbake til virkeligheten...Nå kan du flytte deg over i senga di... Så ble jeg trillet over til oppvåkningen.


Oppvåkningen: Her var klokka nå blitt 13.00. Det første jeg tenkte på var mannen min. Siden legen mente at jeg antagelig ville væer på avdelingen i 1 tida... Min søster skulle også komme, så tankene gikk til henne også og mange flere. Det kom ei og sa at min søster hadde sittet i gangen utenfor og ventet. Klokka 2 ble jeg plassert i en stol. Den var veldig god å sitte i. Den var elektrisk, så jeg kunne regulere både føtter og rygg. Ei av de som hadde vert med på min operasjon kom inn. Ho lurte på hvordan det sto til med meg. Ho fortalte at operasjonen hadde gått bra, men at de av en eller annen grunn hadde måttet lage noen hull extra på meg. Men de hadde fått gjort det de skulle. Klokka 16.30, fikk jeg lagt meg tilbake i sengen. Jeg var ikke trett i det hele tatt. Formen var bra den. Deilig å kjenne at narkosen slapp taket i kroppen. De lurte på om jeg måtte tisse, noe jeg ikke måtte. En sykepleier student kom med ett apparat som skulle måle urin i urinblæra mi. Den var tom. De er veldig obs på at en må få ting i gang fort etter operasjonen. Fikk beskjed om å si til personalet på 6G, når jeg hadde vert på toalettet. Jeg ble trillet opp på avdelingen klokka 5. 

6G: Da var det på tide å ringe mann og si at alt var i sin skjønneste orden. Mannen lurte jo litt, siden det tok så lang tid før han hørte noe. Ungene og min mor, sende jeg en melding til. Noe som ikke var heeeeeelt enkelt. Så sende jeg en melding til min søster som hadde sittet så standhaftig å ventet på meg. Men før ho fikk meldingen hørte jeg ..klikk klakk bortover gangen. Jeg var ikke i tvil om hvem det var.

Da ho kom, fikk jeg denne supersøster bamsen (jeg kunne da ikke ligge på sykehuset helt alene...) og disse figurene. Snakk om å bli skjemt ut! Da var det å sette teknikken til fysioterapeuten i handling for å komme seg opp og ut av senga. Det gikk helt greit. Det var herlig å komme seg opp og ut av senga. Gikk arm i arm med min søster ut gjennom gangen. 

Fikk gått på toalettet og tisset og gav beskjed om det.Personalet var overrasket av hvor fort jeg var på beina, men det er jo bare å begynne å lee på seg. Raskere er en iform. Luftsmerter hadde jeg ikke så mye av. De hadde jeg kun rett under brystene. Så var det tilbake til rommet. Min søster var å kjøpte hjemmet og ukeblad til meg, før ho dro hjem. Det ble mange turer frem og tilbake i gangene.En pose med vann fikk vi ikke lenge etter at jeg var kommet opp op avdelingen. Så fikk vi en pose med væske som skulle vare hele natta. Litt smertestillende fikk jeg, men det var ikke mye jeg trengte. Operasjons dagen, fikk vi ikke lov å drikke noe, men det gikk greit, så lenge en fikk spyle munnen med vann.  

21 mai

Mandag 21 mai, ble en virkelig lang dag. Det som skjedde var dette..

• Innskriving
• Blodprøver (noe som besto av 2 timer i kø og 1 min for å ta selve prøven.) Jeg var jo litt heldig. Da jeg kom ut til der hvor jeg skulle ta å kølapp, hadde dattra til ei jeg er blitt godt kjent med, trukket kø lapp for meg..så jeg kunne bare melde meg rett i skranken. Snakk om gode venner!!
• 6G og ny venting. 
• Sykepleier student:  EKG, vekt og høyde + beskjed om å ta en urin prøve. Vekta på sykehuset er ca 2 kilo for mye i forhold til den som vi har hjemme, oppdaget to av oss tre som skulle   opereres. Så vekta mi viste 122. Dette var jo også fullt påkledd. Høyden min viste 157,5...men hallooooo fikk jo ikke føttene inn til veggen pga min lekkre bakre del, og er faktisk 159!! EKG...tror aldri jeg har ligget med så mye startkabler på meg! Jeg fikk vite at jeg var nr 2 i køen. Fikk spørsmål om jeg ville ligge på gangen på sykehuset eller om jeg ville sove på hotellet. Å ligge i en korridor på ett sykehus er aldri noe godt alternativ, så jeg valgte hotellet.Fikk beskjed om å stille på avdelingen klokka 5.30 for da skulle jeg få en pose med antibiotika. Kunne dusje på avdelingen om jeg ville det. Jeg synes de dusjene på avdelingene er noe ekle og valgte derfor hotellet. 
• Anestesi lege. Det var ei veldig koselig dame. Ho spurte litt etter tidligere operasjoner og naskose ++ Ho lyttet på brystet og hørte bi-lyd på hjertet mitt. Det jeg ikke kom på da, var at jeg var tidligere utredet pga dette. Det kom jeg først på når jeg lå på hotellet den natta. Ho skulle snakke med overlegen på anestesi for å finne ut om dette var noe som skulle sjekkes mer opp. 
• Turnus lege..ho var meg ei stressa dame du... ho målte blodtrykk og gikk gjennom det som ALLEREDE sto på skjermen for så å skrive det   ned....veldig nyttig tid du! Ho mente at jeg ikke hadde gått så mye ned....å jeg ble overrasket.... "Nei, det står i begge papirene at du bare har gått ned to kilo" Hæ....jeg skal på vekta igjen sa jeg... å den viste at jeg hadde gått ned 8 kilo. Ergo hadde de klart å skrive feil i papirene.
• Fysioterapeut.. der fikk vi vite hvordan vi burde puste etter operasjonen for å få fort luftsmertene, da de blåser magen opp med luft for å komme til. Så fikk vi høre litt om teknikken for å komme seg opp i senga og ut av senga. Og så ble det litt snakk om trening og mat. Veldig nyttig informasjon.
• Min søster, Som har tatt samme operasjon for 1 år siden, kom på besøk. Vi hadde en date :-) og skulle ut å spise på Kina Restaurant etterpå. Ho syntes det drog sånn ut at ho bare kom opp for å vente samme med meg. 
• Operasjons lege. kom omsider. Da satt vi i gangen og koste oss. Han fortalte at allt såg helt greit til å sette igang med operasjonen tirsdag morgen. Fikk sjansen til å spørre om ting, men det var egentlig ikke så mye jeg lurte på. Fortalte at det var oppdaget en bi-lyd på hjertet mitt, men at jeg ikke la det så veldig på meg, siden jeg føler meg frisk. Jeg kom til å bli trilla ned i 9.30 tida og var antagelig på avdelingen igjen i 13.00 tida. 
• Hotellet: Min søster fulgte meg bort på hotellet så jeg fikk satt fra meg kofferten. Jeg hadde heldigvis fått ett dobbelt rom. Enkelt romma er klaustrofobi aktige. Ikke det at jeg har det, men de er så små. 

Så var det ut å spise og det var godt...helt til vi var ferdige...da var vi for mette begge to. Ho klarte ikke hele porsjonen sin og jeg sleit med min, selv om vi hadde fått lunsj meny. Etterpå ble jeg med min søster hjem til henne noen timer. De siste dagene hadde jeg blødd litt neseblod, men det var ikke noe av betydning. Kom sikkert fra at jeg hadde brukt nesesprayen flittig i dagene før. 

• 6G: Da jeg kom tilbake var det på tide å gå opp på avdelingen å få satt inn veneflon. Det var en student som satte den inn og ho var veldig flink. Hadde ikke stussa med å la henne prøve det en gang til :-)

Turen gikk så til sykehus hotellet og en god natts søvn. 

Innleggelse på SUS mandag 21 mai.

Ja, så er det blitt innleggelses dag og dette er sykehuset jeg skal ta GBP på. Dette året har gått utrolig fort. Nå har jeg vert litt spent på om det skulle bli noe av den buss streiken, som det har vert snakk om. Heldigvis ble ikke det noe av den! I dag blir det vist en travel dag,men det skal jeg skrive om når jeg kommer hjem. Jeg gruer meg ikke til operasjonen i det hele tatt. 


Min søster skulle hente meg etter at jeg var ferdig med alle undersøkelsene jeg skulle ta. Så får vi se hva vi finner på. Jeg blir å overnatte på SUS, siden det er så usikkert med ferjene her. En stund går de...i neste sekund ligger de enten å dupper på fjorden med motor havari...eller så ligger de til kaia med ett eller annet problem. Da er det godt at der er pasient hoteller. 


Ei lita stund etter at min søster hadde tatt denne operasjonen, så var ho på besøk her. Det er alltid kjekt når ho kommer hit. Spurte henne hvilken farge ho liker best. Det var jo selvfølgelig rødt. Jeg lovet henne at den dagen jeg skulle innlegges for min operasjon, så skulle jeg lage noe til henne i rødt. Her ser dere hva ho får av meg i dag. Den er strikket i Angora og Sisu. En varm og god kofte.


Ønsker alle ei fin uke.
Klem.. Lilleputten!!