21 mai

Mandag 21 mai, ble en virkelig lang dag. Det som skjedde var dette..

• Innskriving
• Blodprøver (noe som besto av 2 timer i kø og 1 min for å ta selve prøven.) Jeg var jo litt heldig. Da jeg kom ut til der hvor jeg skulle ta å kølapp, hadde dattra til ei jeg er blitt godt kjent med, trukket kø lapp for meg..så jeg kunne bare melde meg rett i skranken. Snakk om gode venner!!
• 6G og ny venting. 
• Sykepleier student:  EKG, vekt og høyde + beskjed om å ta en urin prøve. Vekta på sykehuset er ca 2 kilo for mye i forhold til den som vi har hjemme, oppdaget to av oss tre som skulle   opereres. Så vekta mi viste 122. Dette var jo også fullt påkledd. Høyden min viste 157,5...men hallooooo fikk jo ikke føttene inn til veggen pga min lekkre bakre del, og er faktisk 159!! EKG...tror aldri jeg har ligget med så mye startkabler på meg! Jeg fikk vite at jeg var nr 2 i køen. Fikk spørsmål om jeg ville ligge på gangen på sykehuset eller om jeg ville sove på hotellet. Å ligge i en korridor på ett sykehus er aldri noe godt alternativ, så jeg valgte hotellet.Fikk beskjed om å stille på avdelingen klokka 5.30 for da skulle jeg få en pose med antibiotika. Kunne dusje på avdelingen om jeg ville det. Jeg synes de dusjene på avdelingene er noe ekle og valgte derfor hotellet. 
• Anestesi lege. Det var ei veldig koselig dame. Ho spurte litt etter tidligere operasjoner og naskose ++ Ho lyttet på brystet og hørte bi-lyd på hjertet mitt. Det jeg ikke kom på da, var at jeg var tidligere utredet pga dette. Det kom jeg først på når jeg lå på hotellet den natta. Ho skulle snakke med overlegen på anestesi for å finne ut om dette var noe som skulle sjekkes mer opp. 
• Turnus lege..ho var meg ei stressa dame du... ho målte blodtrykk og gikk gjennom det som ALLEREDE sto på skjermen for så å skrive det   ned....veldig nyttig tid du! Ho mente at jeg ikke hadde gått så mye ned....å jeg ble overrasket.... "Nei, det står i begge papirene at du bare har gått ned to kilo" Hæ....jeg skal på vekta igjen sa jeg... å den viste at jeg hadde gått ned 8 kilo. Ergo hadde de klart å skrive feil i papirene.
• Fysioterapeut.. der fikk vi vite hvordan vi burde puste etter operasjonen for å få fort luftsmertene, da de blåser magen opp med luft for å komme til. Så fikk vi høre litt om teknikken for å komme seg opp i senga og ut av senga. Og så ble det litt snakk om trening og mat. Veldig nyttig informasjon.
• Min søster, Som har tatt samme operasjon for 1 år siden, kom på besøk. Vi hadde en date :-) og skulle ut å spise på Kina Restaurant etterpå. Ho syntes det drog sånn ut at ho bare kom opp for å vente samme med meg. 
• Operasjons lege. kom omsider. Da satt vi i gangen og koste oss. Han fortalte at allt såg helt greit til å sette igang med operasjonen tirsdag morgen. Fikk sjansen til å spørre om ting, men det var egentlig ikke så mye jeg lurte på. Fortalte at det var oppdaget en bi-lyd på hjertet mitt, men at jeg ikke la det så veldig på meg, siden jeg føler meg frisk. Jeg kom til å bli trilla ned i 9.30 tida og var antagelig på avdelingen igjen i 13.00 tida. 
• Hotellet: Min søster fulgte meg bort på hotellet så jeg fikk satt fra meg kofferten. Jeg hadde heldigvis fått ett dobbelt rom. Enkelt romma er klaustrofobi aktige. Ikke det at jeg har det, men de er så små. 

Så var det ut å spise og det var godt...helt til vi var ferdige...da var vi for mette begge to. Ho klarte ikke hele porsjonen sin og jeg sleit med min, selv om vi hadde fått lunsj meny. Etterpå ble jeg med min søster hjem til henne noen timer. De siste dagene hadde jeg blødd litt neseblod, men det var ikke noe av betydning. Kom sikkert fra at jeg hadde brukt nesesprayen flittig i dagene før. 

• 6G: Da jeg kom tilbake var det på tide å gå opp på avdelingen å få satt inn veneflon. Det var en student som satte den inn og ho var veldig flink. Hadde ikke stussa med å la henne prøve det en gang til :-)

Turen gikk så til sykehus hotellet og en god natts søvn.