Dagene siden operasjonen

Nå er det over en uke siden operasjonen min. Dagene går helt utrolig for og det går kjempe bra. Nå har jeg ikke problem med å drikke mye. Slurkene er ikke så forskremt små som de var i starten. Har hatt grønnsaks suppe, hvor jeg i starten bare brukte stavmikser...helt til jeg tok frem arka vi fikk av ernæringsfysiologen...og såg at vi faktisk skulle sile den i tillegg. Det blei ei veldig kjedelig suppe du! 


Min søster, var så snill å komme for å vaske gulvene mine her på lørdag. Snakk om å bli utskjemt. Ho vasket klær og fikk på snora også. Det var sååå deilig.  Da slapp jeg å sitte å se på at de skulle ha vert vasket. Hun snakker om en tur i neste uke også. Begynner å glede meg allerede!! Takk Linda!!




I går hadde jeg blomkål suppe. Tok oppi en terning med grønsaka buljong. Da ble den bare helt topp!! Den skal jeg kjøpe mer av!! Absolutt en suppe å anbefale!!


I går var jeg og gikk en lengre tur enn det jeg har gjort siden jeg kom hjem. Det var en tur på ca 2-3 km. Merket at jeg hadde vert ute og gått, men det gjorde godt også. 


Plasteret klør en del nå. Snakket med legesenteret i dag. De ville jeg skulle vente 14 dager med å fjærne stiftene. Så da skal jeg ned dit på tirsdag. Skal bli godt å ta de bort.  


Ønsker alle en fin dag.
Lilleputten 

Vekt OPPGANG...

Lørdag var jeg på vekta. Men den viste faktisk mer enn når jeg reiste ut. Den var 122,6. Det har nok noe med at en har fått så mye veske på sykehuset. Det forsvinner nok fort!! 

Hjemreise dag..

For ei natt... først var det opp å ta litt smertestillende...så var det å lukke opp vindu. Det var jo så varmt! Klokka var rundt 03.30. Like etterpå begynte en av feiebilene å feie gatene. De stressa kanskje pga kommende streik. Men det hørtes ut som ei motorsag til tider. Helt ukristelig tid å feie gatene på, samtidig så det var sikkert grei tid å starte på med lite trafikk.


Hjem reise dagen skulle vi drikke 1 liter vann+ en protein drikk. Det er godt å kunne drikke igjen. Våknet på hotellrommet og var VELDIG tørr i munnen, så det smakte virkelig med vann. Klokka 7.40 møtte jeg opp på hotell posten, for å få posen med veske og ta blodprøver. Der ble jeg sittende med ett drypp som virket av og til. Etter ett par timer, kom det inn ei fra anestesi, som skulle sette inn ny kanyle i hånda på ei som har tatt samme operasjon som meg. Da fikk jeg henne til å sette inn en ny på meg også. Da hadde jeg sittet i over 2 timer! De på hotellposten kom med ei varmeflaske for å varme opp blodårene mine. De kommer bedre til syne da. Sa at det var bare tull på mine årer som allerede ligger fremme i dagen. Det var anestesi også enig i. Ny kanyle på plass og 11.30 var jeg ferdig. 


Da var det opp på hotellet og pakke sammen og skrive meg ut. Da det var gjort, var det så ned igjen for å vente på legen. Han ringte i 12.30 tida og sa at han ikke fikk til å komme før klokka var 15.00, men han skulle se om han kunne få en annen til å komme. 


Vi ble gående litt i gangen og så gikk vi tilbake til hotellposten. Det kom det en lege. Han hilste på oss og sa at det var han som skulle få lov til å sende oss hjem. Han skulle bare sjekke om legen vår hadde skreve ut sykemeldingene.  Hva med reseptene vi skal ha, spurte jeg.. Resepter skal dere ha det? Hva skal dere ha resept på? Magesår, vitaminer og B12. Han var tydeligvis ikke klar over hvem han skrev ut.... Det ble liksom ikke noen skikkelig samtale med denne legen. Han kom tilbake med reseptene og hadde tenkt å gå igjen. Ho andre som hadde tatt samme operasjon, lurte på hva det forskjellige var. Har dere ikke fått noen informasjon, lurte legen på. Svarte som sant var at det var den vi skulle få der og da. Han forklarte litt til og vi dro hjem.  De på hotellposten var nok så overrasket de også. Dette hadde de ikke opplevd tidligere. Heldigvis! Håper ikke andre får denne opplevelsen på hjemreise dagen. Jeg har satt meg mye inn i dette og det kjente nok jeg på her. 


Mannen min, kom å hentet meg og så bar det hjem. Han parkerte så nært fortauet at det ble litt lettere å komme seg inn i den høye bilen. Vi har en transporter. Når jeg skulle ut av bilen, tok han ut krakken vi har til bobilen. Den er gull-fin å ha. Så jeg føler meg litt som prinsessa på erta når han går først ut å setter krakken frem for na mor. Fikk gått på apoteket å handlet inn det jeg trengte av både resepter og protein drikk. Så var det hjem.


Hjemme hadde vår datter skiftet på senga og vasket noen klær. Stort sett sine egne, da de ikke var kommet i vaske kjelleren før mor reiste... Det var deilig å legge seg i reine sengklær. Det var ikke så godt å bevege seg denne dagen. Det hadde blitt litt mye sitting. Gikk noen turer ute og la meg litt på senga. Men deilig å komme hjem til familien!

Over på pasient hotellet.

Dagen etter operasjonen fikk jeg lov til å drikke 1/2 lite vann. Det skulle smake godt. Før jeg fikk lov til å flytte meg over på pasient hotellet, så skulle jeg ha en liter med væske igjen. Luftsmerter hadde jeg lite av men en del smerter i magen før jeg kom meg skikkelig opp. Karte ikke å gå helt oppreist og fikk først paracet, men den funka dårlig. men fikk morfin og den var fin. Ikke rart de kaller det morFIN. :o)


Ernæringsfysiologen kom innom. Ho hadde med seg ei grei liste over hva en skulle spise i de fire fasene fremover.

1. Flytende kost i en uke
2. Moset mat i 3 uker
3. Lett fordøyelig mat
4. Normal kost 3 mnd etter operasjonen. 

Så fikk jeg med meg innkallelser til ett møter med ernæringsfysiologen og ett med sykepleier og ernæringsfysiolog. Vi skulle ikke begynne på noen kosttilskudd før vi hadde vert hos ernæringsfysiologen om 14 dager. Det møte vi skulle med både ernæringsfysiolog og sykepleier, skulle vi ta blodprøver en uke i forveien. (tror det var sånn det var!)

Etter en stund, kom de inn og gav beskjed om at hotell rommet mitt var klart. Så da var det bare å skifte klær og pakke kofferten igjen. Mens jeg holdt på med dette, så kom legen som hadde operert meg. En grei kar. Han var overrasket over at jeg var i så god form, da de hadde hatt en liten utfordring med meg. For når de gikk inn der de bruker, så fant de ikke helt det de trodde de kom til å finne. Grunnen var at brystkassen min låg så langt nede i forhold til normalt at de måtte til med noen extra hull. Han mente at jeg hadde 7 hull. Så dersom jeg verket, så var det antagelig deres feil. Joda noe verk, men tross alt har dere gjort noe der inne..det kjennes, men det går veldig fint. Tror fordelen var at jeg kom meg fort på beina og ut å gå. Legen var fornøyd og det var jeg også. Han ønsket meg god bedring og gikk.

Det var en dame som lå på samme rom som meg. Ho mente jeg var den friskeste av de ho hadde sett etter en slik operasjon. Men det går jo så greit så :0)

De var greie å trillet kofferten min for meg da jeg skulle se hvor hotell posten var. På hotell posten skule jeg møte mellom 18.00 og 20.00 for å få klexane sprøyte. Det er blodfortynnende som skal være med å hindre blodpropper. Så skule jeg møte opp hjemreise dagen etter kl: 07.30 om jeg var morens fugl, da skulle jeg ha en liter med veske, ta blodprøver og snakke med lege før hjemreise. Legen skulle komme mellom 11.00 og 13.00. Den ene av damene fulgte meg så opp på hotell rommet. Jeg fikk nå nr 235. Like ved heisen. 

Planen var at min mann skulle komme over og overnatte sammen med meg. Det ble det ikke noe av. Isteden tok jeg en taxi ned å besøkte mor og de. Ho fikk nok litt sjokk når jeg ringte ned for å høre om de var hjemme. hehe. De hadde jo tenkt seg en tur opp, men det var jo kjekt for meg å skifte litt rom også. Så jeg fikk de i resepsjonen til å bestille bil og det var vel ca sånn i 4-5 tida. Så kjørte de meg opp igjen da klokka nærma seg 19.30. Jeg fikk denne flotte blomsten (Flamingo) av de. Hadde mest lyst at de skulle ta den med over fjorden en gang de kom, men neida... ho fulgte meg opp på rommet så jeg skulle slippe å bære den. Etterpå gikk jeg ned på hotellposten og fikk sprøyta i magen. De har jeg tatt selv tidligere etter operasjoner jeg har tatt i føttene. Ikke noe å grue seg til. Ho som satte sprøyta lurte på om jeg ville sette meg ned, men neida..her er det bare å brette opp å stikke for så å bli ferdig. Så var det ut å kose seg litt i sola. Det har jo vært ett helt nydelig vær. Mor og typen koste seg med is og jeg holdt de med lag. En koselig stund. Da de dro gikk jeg opp på rommet tok meg smertestillende og la meg på senga. Ringte mann og søster. Så var dagen på hell og natta kom sigende. 

Operasjons dag 22 mai.

Ja, så var den "store" dagen her. Tida frem  til nå har gått fort, men den har også vært greit å måtte vente i ett år. Da får en tid til å tenke på om en er motivert og klar for den store operasjonen og klar for den store omveltningen etterpå.


Hotellet: Da jeg våknet på hotellet om morgenen klokka 04.40, var det godt med en dusj.Pusset tennene.  Passet bare på å ikke svelge noe av det. Tenkte det var greit, siden de tross alt skulle jobbe litt i munnen min også. Dårlig ånde er ikke noe å trakte etter.. Kledde meg og gikk over på avdelingen.


6G: På avdelingen fikk jeg en pose med antibiotika igjennom kanylen, klokka 5.30. Armen ble temmelig kald av det. Før en slik operasjon får alle antibiotika. Kanskje ikke så rart, siden det er tarmene og magesekken de kutter og syr i. Jeg sa at jeg hadde pusset tennene før jeg kom bort..det skulle jeg vist ikke ha gjort. De mente at det satte igang fordøyelsen. Kanskje vi burde blitt informert om det da, sa jeg. Da den var gått inn, fikk jeg seng, så kunne jeg legge meg nedpå om jeg ville. Men det hadde jeg ikke lyst til. Det var to andre damer som var operert dagen før, de kom jeg i prat med, så timene gikk temmelig fort. Da klokka nærmet seg ni, fant de frem de sexy sykehus klærne. En føler seg ikke mer syk enn når en har de på, etter min mening. De andre operasjonene jeg har tatt, så har jeg fått en såkalt "likegyldig hets tablett" / "lykkepile". Den får vi ikke ved denne operasjonen og det er fordi de vil at lungene skal virke optimalt. Jeg er glad vi slapp den, da jeg blir mer hyper av den enn avslappet!! Så da klokka var nærmere 9.45 kom det telefon opp på avdelingen, at de var klare for å ta i mot meg til operasjon. Da var det bare å ta en tur på toalettet for så å legge seg ned på senga. Det var to sykesøstre som kjørte meg ned. De var ikke vant med å kjøre senger, så det ble litt krasjing. hehe


Operasjons vaktrom: Her satt det en anestesi søster. Ho tok imot alle som kom ned. Ble spurt om jeg hadde røykt-snus-drikke eller spist pastiller..Skal nå være ærlig og sa .. nei, men jeg har pusset tennene sa jeg. Ja, men det må dere jammen få lov til sa ho. Forklarte hva de sa oppe og ho ble noe overrasket. Så lenge vi ikke svelget noe av det, så var det ingen fare. Etter en stund kom de enda en koselig dame ut fra operasjons avdelingen. Hilste på meg og sa at nå var det min tur.
                               


Operasjons stua: Jeg ble trillet innover gangen og inn på ett for-rom for selve operasjonssalen. Her fikk jeg på meg blå-sko. Jeg sa at jeg skulle ha vert en tur på toalettet, bare "just in case". Da gikk vi tilbake ett stykke og inn på ett toalett som ho faktisk ikke visste var der. Litt greit for henne å vite at det var toaletter der også. hehe. Så var det tilbake og klatre opp på operasjons bordet. Her var det ei av de som kneppet opp trøya mi for å se hvordan huden min såg ut. Du har så fin hud, at dette skal gå bra sa ho. Hmm, svarte jeg...skal jeg reise meg opp, så du får se hvor fin hud jeg egentlig har. hehe. Nå må ikke du ødelegge her, når vi hadde det så koseligt sa ho og lo. Det ble mye latter og spøk der inne. Det ble plasert rundt en masse dubbeditter og styr styr. Men jeg var overraskende rolig. Ikke engstelig en plass. Det var rett og slett en fin opplevelse. Etter en stund fikk jeg noe døsende i hånda og en maske med kun oksygen over munn og nese.Den skulle jeg bare puste helt vanlig i for å fylle lungene med oksygen. Etter en stund la de inn motstand for å fylle lungene helt opp. Etter ei lita stund sa anestesi legen at vi var klare å kunne sette igang. Å borte var jeg...... Etter at jeg hadde sovnet, hadde de satt inn enda en veneflon i den andre hånden min. 
Da de vekket meg opp fra operasjonen var jeg i en drøm på jobb, men kom fort tilbake til virkeligheten...Nå kan du flytte deg over i senga di... Så ble jeg trillet over til oppvåkningen.


Oppvåkningen: Her var klokka nå blitt 13.00. Det første jeg tenkte på var mannen min. Siden legen mente at jeg antagelig ville væer på avdelingen i 1 tida... Min søster skulle også komme, så tankene gikk til henne også og mange flere. Det kom ei og sa at min søster hadde sittet i gangen utenfor og ventet. Klokka 2 ble jeg plassert i en stol. Den var veldig god å sitte i. Den var elektrisk, så jeg kunne regulere både føtter og rygg. Ei av de som hadde vert med på min operasjon kom inn. Ho lurte på hvordan det sto til med meg. Ho fortalte at operasjonen hadde gått bra, men at de av en eller annen grunn hadde måttet lage noen hull extra på meg. Men de hadde fått gjort det de skulle. Klokka 16.30, fikk jeg lagt meg tilbake i sengen. Jeg var ikke trett i det hele tatt. Formen var bra den. Deilig å kjenne at narkosen slapp taket i kroppen. De lurte på om jeg måtte tisse, noe jeg ikke måtte. En sykepleier student kom med ett apparat som skulle måle urin i urinblæra mi. Den var tom. De er veldig obs på at en må få ting i gang fort etter operasjonen. Fikk beskjed om å si til personalet på 6G, når jeg hadde vert på toalettet. Jeg ble trillet opp på avdelingen klokka 5. 

6G: Da var det på tide å ringe mann og si at alt var i sin skjønneste orden. Mannen lurte jo litt, siden det tok så lang tid før han hørte noe. Ungene og min mor, sende jeg en melding til. Noe som ikke var heeeeeelt enkelt. Så sende jeg en melding til min søster som hadde sittet så standhaftig å ventet på meg. Men før ho fikk meldingen hørte jeg ..klikk klakk bortover gangen. Jeg var ikke i tvil om hvem det var.

Da ho kom, fikk jeg denne supersøster bamsen (jeg kunne da ikke ligge på sykehuset helt alene...) og disse figurene. Snakk om å bli skjemt ut! Da var det å sette teknikken til fysioterapeuten i handling for å komme seg opp og ut av senga. Det gikk helt greit. Det var herlig å komme seg opp og ut av senga. Gikk arm i arm med min søster ut gjennom gangen. 

Fikk gått på toalettet og tisset og gav beskjed om det.Personalet var overrasket av hvor fort jeg var på beina, men det er jo bare å begynne å lee på seg. Raskere er en iform. Luftsmerter hadde jeg ikke så mye av. De hadde jeg kun rett under brystene. Så var det tilbake til rommet. Min søster var å kjøpte hjemmet og ukeblad til meg, før ho dro hjem. Det ble mange turer frem og tilbake i gangene.En pose med vann fikk vi ikke lenge etter at jeg var kommet opp op avdelingen. Så fikk vi en pose med væske som skulle vare hele natta. Litt smertestillende fikk jeg, men det var ikke mye jeg trengte. Operasjons dagen, fikk vi ikke lov å drikke noe, men det gikk greit, så lenge en fikk spyle munnen med vann.  

21 mai

Mandag 21 mai, ble en virkelig lang dag. Det som skjedde var dette..

• Innskriving
• Blodprøver (noe som besto av 2 timer i kø og 1 min for å ta selve prøven.) Jeg var jo litt heldig. Da jeg kom ut til der hvor jeg skulle ta å kølapp, hadde dattra til ei jeg er blitt godt kjent med, trukket kø lapp for meg..så jeg kunne bare melde meg rett i skranken. Snakk om gode venner!!
• 6G og ny venting. 
• Sykepleier student:  EKG, vekt og høyde + beskjed om å ta en urin prøve. Vekta på sykehuset er ca 2 kilo for mye i forhold til den som vi har hjemme, oppdaget to av oss tre som skulle   opereres. Så vekta mi viste 122. Dette var jo også fullt påkledd. Høyden min viste 157,5...men hallooooo fikk jo ikke føttene inn til veggen pga min lekkre bakre del, og er faktisk 159!! EKG...tror aldri jeg har ligget med så mye startkabler på meg! Jeg fikk vite at jeg var nr 2 i køen. Fikk spørsmål om jeg ville ligge på gangen på sykehuset eller om jeg ville sove på hotellet. Å ligge i en korridor på ett sykehus er aldri noe godt alternativ, så jeg valgte hotellet.Fikk beskjed om å stille på avdelingen klokka 5.30 for da skulle jeg få en pose med antibiotika. Kunne dusje på avdelingen om jeg ville det. Jeg synes de dusjene på avdelingene er noe ekle og valgte derfor hotellet. 
• Anestesi lege. Det var ei veldig koselig dame. Ho spurte litt etter tidligere operasjoner og naskose ++ Ho lyttet på brystet og hørte bi-lyd på hjertet mitt. Det jeg ikke kom på da, var at jeg var tidligere utredet pga dette. Det kom jeg først på når jeg lå på hotellet den natta. Ho skulle snakke med overlegen på anestesi for å finne ut om dette var noe som skulle sjekkes mer opp. 
• Turnus lege..ho var meg ei stressa dame du... ho målte blodtrykk og gikk gjennom det som ALLEREDE sto på skjermen for så å skrive det   ned....veldig nyttig tid du! Ho mente at jeg ikke hadde gått så mye ned....å jeg ble overrasket.... "Nei, det står i begge papirene at du bare har gått ned to kilo" Hæ....jeg skal på vekta igjen sa jeg... å den viste at jeg hadde gått ned 8 kilo. Ergo hadde de klart å skrive feil i papirene.
• Fysioterapeut.. der fikk vi vite hvordan vi burde puste etter operasjonen for å få fort luftsmertene, da de blåser magen opp med luft for å komme til. Så fikk vi høre litt om teknikken for å komme seg opp i senga og ut av senga. Og så ble det litt snakk om trening og mat. Veldig nyttig informasjon.
• Min søster, Som har tatt samme operasjon for 1 år siden, kom på besøk. Vi hadde en date :-) og skulle ut å spise på Kina Restaurant etterpå. Ho syntes det drog sånn ut at ho bare kom opp for å vente samme med meg. 
• Operasjons lege. kom omsider. Da satt vi i gangen og koste oss. Han fortalte at allt såg helt greit til å sette igang med operasjonen tirsdag morgen. Fikk sjansen til å spørre om ting, men det var egentlig ikke så mye jeg lurte på. Fortalte at det var oppdaget en bi-lyd på hjertet mitt, men at jeg ikke la det så veldig på meg, siden jeg føler meg frisk. Jeg kom til å bli trilla ned i 9.30 tida og var antagelig på avdelingen igjen i 13.00 tida. 
• Hotellet: Min søster fulgte meg bort på hotellet så jeg fikk satt fra meg kofferten. Jeg hadde heldigvis fått ett dobbelt rom. Enkelt romma er klaustrofobi aktige. Ikke det at jeg har det, men de er så små. 

Så var det ut å spise og det var godt...helt til vi var ferdige...da var vi for mette begge to. Ho klarte ikke hele porsjonen sin og jeg sleit med min, selv om vi hadde fått lunsj meny. Etterpå ble jeg med min søster hjem til henne noen timer. De siste dagene hadde jeg blødd litt neseblod, men det var ikke noe av betydning. Kom sikkert fra at jeg hadde brukt nesesprayen flittig i dagene før. 

• 6G: Da jeg kom tilbake var det på tide å gå opp på avdelingen å få satt inn veneflon. Det var en student som satte den inn og ho var veldig flink. Hadde ikke stussa med å la henne prøve det en gang til :-)

Turen gikk så til sykehus hotellet og en god natts søvn. 

Innleggelse på SUS mandag 21 mai.

Ja, så er det blitt innleggelses dag og dette er sykehuset jeg skal ta GBP på. Dette året har gått utrolig fort. Nå har jeg vert litt spent på om det skulle bli noe av den buss streiken, som det har vert snakk om. Heldigvis ble ikke det noe av den! I dag blir det vist en travel dag,men det skal jeg skrive om når jeg kommer hjem. Jeg gruer meg ikke til operasjonen i det hele tatt. 


Min søster skulle hente meg etter at jeg var ferdig med alle undersøkelsene jeg skulle ta. Så får vi se hva vi finner på. Jeg blir å overnatte på SUS, siden det er så usikkert med ferjene her. En stund går de...i neste sekund ligger de enten å dupper på fjorden med motor havari...eller så ligger de til kaia med ett eller annet problem. Da er det godt at der er pasient hoteller. 


Ei lita stund etter at min søster hadde tatt denne operasjonen, så var ho på besøk her. Det er alltid kjekt når ho kommer hit. Spurte henne hvilken farge ho liker best. Det var jo selvfølgelig rødt. Jeg lovet henne at den dagen jeg skulle innlegges for min operasjon, så skulle jeg lage noe til henne i rødt. Her ser dere hva ho får av meg i dag. Den er strikket i Angora og Sisu. En varm og god kofte.


Ønsker alle ei fin uke.
Klem.. Lilleputten!!

2 og 10

2 dager til avreise og 10 poser med pulver igjen. Det minker og minker. denne uka har gått rimelig greit. Det har ikke vært så mye som har fristet meg i det hele tatt. Det er jeg veldig glad for. Hadde vert ett slit om det hadde vert ting jeg hadde hatt lyst på til alle tider. Men dette er jo ett valg jeg har tatt for lenge siden og det gjør jo ting litt enklere. 






Vekta stoppa på 120.6. Da har jeg gått ned 9,7 kilo. Da føler jeg meg på den sikre sida til operasjonen. Så får vi se hva legen sier til det. Jeg skal ha meg en pulver pose før jeg drar til byen og så får jeg ta med meg noen ferdig påsmurte knekkebrød pakker. De er så greie å ha i en lomme. 


Nå skal jeg en tur til Jørpeland. Jeg har strikket en kofte til min søster. Den må jeg ha tak i noen knapper til. Skal legge ut bilde her senere, så får dere se hvordan den ble.

Ha en fin dag alle sammen.             

6 og 21

 Sitter her med varmeflaska på fange...Her er det best å "suge" til seg all varmen en kan få. Tenker at det er på tide med en kopp kaffe. 

Du lurer kanskje på hva de talla oppe betyr i dag. Det skal jeg forklare deg.. Jeg har nå bare 21pulver poser igjen og 6 dager til jeg skal på operasjons bordet. Dagene går fort nå. Min søster har bestemt at vi skal på "date" mandagen, før operasjonen. Etter at en er "klarert" for operasjon, får en beskjed om at en kan gå ut å spise middag. Det ser jeg frem til. Fortalte min søster at jeg ville ut på kina restaurant... da ville ho bli med. Ergo får jeg en "date" med min kjære store søster! Det har vi aldri hatt tidligere. Vi gleder oss til det begge to.

I går rydda jeg litt i klesskapet mitt. Det var mye klær der, som jeg ALDRI blir å bruke. Da var det greit å putte de i poser å levere de på fretex. 

Nå er det bare å lene seg tilbake og nyte dagen i morgen. Her blir det ikke noen tog gåing med meg. Jeg hoder meg inne tror jeg. Redd for å bli forkjøla nå rett før operasjonen!!

Ha en fin 17 mai feiring!!

BLOGAWARDS!

Jeg var innom Anette sin blogg, som jeg bruker å besøke: Less of me. Anette, har i januar 2012 tatt en GBP (slanke operasjon) og forteller hvordan det har gått. Må si jeg har vert heldig... Anette ventet i 4 år på å få operasjonen... jeg har ventet i 1 år! Så såg jeg har ho hadde nevnt min blogg i Blogawards. Du tenker kanskje .. hva er blogawards? Det skal jeg forklare deg. 

• Nevn bloggen som du fikk blogawards fra.
• Fortell litt om deg selv.
• Send blogawards videre til 5 stk som har mindre enn 100 følgere

Dette er en fin måte å få flere til å følle bloggene til hverandre. Kanskje noen oppdager at en har samme interesse. 


Siden jeg fikk blogawards fra Anette, har jeg nevnt hennes blogg øverst og lagt ved link til hennes side.


Fortelle litt om meg selv... hmmmm
Jeg er ei dame på 42 sommre. Er 3 barns mor som bor på vestlandet med utsikt mot Stavanger :o) Jeg skal ta en GBP (slankeoperasjon) om en ukes tid. Jeg har to blogger. Dette er den ene, hvor jeg forteller litt om dette rundt operasjonen som jeg skal gjennom. Så har jeg en blogg til: Lilleputts verden Her ser du hva jeg ellers liker å bruke fri tiden min på. Elsker håndarbeid. Ta en tur innom, så ser du hva jeg mener. 


Disse 5 vil jeg sende blogawards videre til:
Tove Jos : Ho er ei dame fra nord, som lager ørepynt, strikker og hekler. Har vert inne å sett på noen av de fine vottene ho har laget!
Tove Myrland: Ho skriver litt om dette med GBP og om det med forberedelse til operasjonen ho skal ta i Juni.
Konstant strikke kløe: Denne bloggen er bare helt topp!! Men det har sikkert noe med at jeg også liker å strikke. :0) SAY NO MORE!!
Hobby venn: Denne bloggen måtte jeg bare ha med her. Ho nevner jo til og med Jørpeland!!! Det er nabo byen min!! Ho holder på med håndarbeid og skriver litt om hva de bedriver tiden med. En koselig blogg.
Lindas strikkerier: Dette er en koselig blogg. Her strikkes det i alle rettninger!! Mye vakkert arbeid. 


Disse fem bloggene blir jeg nok også å følle fremover!!
Da sender jeg "stafett" pinnen videre....

Ny veiedag...

Nå er det igjen lørdag og jeg har funne meg en kopp med te. Det er krydder te med litt honning oppi. Jeg har hatt to dager med 1000mg c-vitamin og det blir nok en 3 dje dag med det. Forkjølelsen min er mye bedre nå. Det var merket jeg fort etter den første dagen med c-vitaminer. Så her tar man bare en dag til. 

Etter at konfirmasjons stresset har gitt seg, er det også begynt å skje noe med vekta mi. Lørdagen før konfirmasjonen hadde jeg bare gått ned 5 kilo og det hadde ikke endra seg lørdagen etter. Da lå jeg fremdeles på 125,1. I dag da jeg veide meg, viste vekta 122,5. Jeg har ergo gått ned 7.8 kilo. Det føles veldig greit når de talla beveger seg i riktig retning. En herlig følelse å vite at det var siste gang en veide så mye! Nå er det bare dager igjen til jeg skal inn. Jeg får ikke gått noen turer, men det får så være. Det er viktigere for meg å bli kvitt forkjølelsen nå. Vekta vil nok ikke gå så mye ned da, men men... føler jeg ligger på rette sida av grensa.

Nå vil jeg bare ønske alle en veldig fin lørdag og håper sola skinner hos deg. 

Vrææææææææææææææææææææææl..

Jeg har fått en stygg forkjølelse..det har jeg da ikke tid til nå!! Med bare 10 dager til jeg skal legges inn!! I dag har jeg tatt 1000 mg c-vitamin i håp om å gi kroppen ett aldri så lite sjokk. Ull-bol har jeg også tatt på meg. Det var nok på konfirmasjons dagen til min datter, at jeg ble noe kald. Så skal det da ingenting til for at jeg skal fryse heller akkurat nå. Men det har noe med vekt nedgangen å gjøre. Om morgenen våkner jeg opp med mer verk i hoftene enn tidligere. Det minker på polstringen! Det er nok bare en overgang...(håper jeg) I dag blir det ergo ikke mye med meg! Planen er at jeg skal ta en liten razzia på loftet, men vi får se. Har ikke tenkt å fryse mer!!! Nå skal jeg inn å ta meg en kopp med ingefær te. Den varmer godt i halsen..smake drit...men de e de som fønke!

Ikke stressa.... lenger...

  I helga hadde vi konfirmasjon. For noen år tilbake, kjøpte vi ett stort party telt på 4 x 6 meter. Det satte vi opp da vår datter skulle stå konfirmant nå den 5 mai. Trodde ikke at jeg stressa..men jammen var jeg stressa... hehee. Det kan jeg ikke putte under matta. Noe som viser på vekta, for den har stått helt muse stille.... jeg har vert flink og gått turer. I konfirmasjonen spiste jeg ett smørbrød og hadde meg ett lite kakestykke og senere på kvelden spiste jeg bare reker og egg. Så leste jeg at stress var nok til art vekta kunne stoppe opp og i tiden hvor jeg skulle hatt menstruasjon, så stopper også vekta opp. Greit å se at det er en grunn for at vekta stopper opp også. En ting jeg merker godt, er at om jeg ikke har gått ned i kilo, så har jeg gått inn i cm. 

Nå er det ikke mange dagene til jeg skal inn, så får vi se hvordan det går. I dag har jeg vert i Stavanger med min datter som skulle en tur på MR. Da ble det litt rask labbing. Nå har jeg blitt forkjølet og har vont i nakken på den ene sia. Håper å få¨bukt med forkjølelsen før jeg skal på bordet. Sår hals og intibering er sikkert ikke det beste... Våkne med en enda sårere hals en det jeg har nå... no thanks! 

Ikkkkkkkkkkkkkkkkkk....

I dag tidlig da jeg skulle teste vekta... ble jeg litt overrasket...hadde gått opp i vekt og ikke ned! Hva i alle dager... Så jeg kledde på meg klærne og gikk på vekta igjen... Da hadde jeg plutselig tatt av ett kilo igjen! Frustrerende greier! Da mannen i huset hadde planlagt en by tur, var jeg helt bestemt. Her måtte det kjøpes ny vekt! Raste inn på Jula og fannt denne vekta der.. Så er det bare å håpe at den gamle vekta ikke var riktig og denne feil..... Pytt pytt...godt på vei...any way samtidig som det minker godt på tida. Nå er det bare 18 dager til selve innleggelsen. Gleder meg en hel haug. Det er spesielt ei jeg gleder meg til å treffe igjen. Den gleden er vist gjensidig etter hva jeg har forstått!! Nå må eg ut å labba meg en tur. Får med meg ei kjekke dama som jeg er tante til. 

Ha en fin dag folkens.